søndag 7. juni 2015

En smakebit på en søndag: Skjulte Liv av Louise Penny

Skjulte liv
"På hvilket tidspunkt skjer en forandring? Noen ganger skjer det brått. I aha-øyeblikkene i livene våre, når vi plutselig ser alt klart. Men ofte skjer forandringen gradvis, som en evolusjon." 

Det skjer et mord i den fredelige byen Three Pines. Hvem kan ha ha endret seg til en morder i en by hvor alle kjenner alle?

Jeg ble inspirert av Helena. Hun frydet seg over å lese bok 8 i serien med førstebetjente Armand Gamache. 
Så i dag skal jeg starte på spenningsserien. Den første boka i serien heter Skjulte Liv og er fra 2005

Har du lest denne romanen? Likte du den?

Flere smakebiter finner du hos denne søndagen hos Betraktninger

Marianne

lørdag 6. juni 2015

Phføy! En gretten omtale: Alex av Pierre Lemaitre

Dette var ikke boka for meg. Selv med mange twister var historien for forutsigbar. Alle personene var karikaturer. Språket var hakkete. Jeg kan ikke skjønne hvordan denne boka har fått så mange begeistrede lesere. 

Jeg kjente ikke noe engasjement fra forfatterens side. Jeg kjente ingenting. Jo, irritasjon. De stadige påminnelsene om hovedpersonenes karikerte karakteristikker. De kleine forsøkene på å skrive psykologisk. Klisjeene sto i kø. 

Jeg ble ikke underholdt. Jeg lærte ikke noe, det var ikke noe i boka jeg frydet meg over eller ville gruble mer på. Boka ble avsluttet kun for å se hvordan forfatteren ville avslutte. Det ble som forventet. Hintene ble lagt tydelig fram tidlig i historien

Alex (vakker og forvirret) er kidnappet og fanget i et bur. 
Politmennene Camille (kortvokst og irritabel), Louis (elegant og behersket) og Armand (sjuskete og gjerrig) leter desperat etter å finne henne.
Da de omsider finner stedet med buret blir det overraskelser. Og mordene som skjer i etterkant forvirrer dem ytterligere.

Det handler om svik og sorg og hevn. Kledd i en spekulativ, sjarmløs og lunken kappe av banaliteter

Historien ble formidlet uten engasjement og empati. Kanskje om forfatteren hadde fått meg til å føle noe sympati med eller snev av interesse for med noen av karakterene. Kanskje mer temperament hadde hjulpet. Jeg brydde meg ikke om hvordan historien endte for noen av bokas personer.

Har du lest Alex? Hva gjorde at du lot deg begeistre?

Aschehoug 2015 - på fransk 2011 - oversatt  av Christina Revold - 380s - lånt

Marianne

torsdag 4. juni 2015

Kort om Skyggegutten av Carl- Johan Vallgren

Skyggegutten
Skyggegutten er en noir thriller fra Stockholm-miljøet. Språket og spenningen er utporsjonert med kunnskap og litterær tyngde. Rytmen er rask og historien engasjerte både hjertet og hjernen. Det er alltid noe å gruble på etter å ha lest en roman av Vallgren. 

Overklassegutten Joel Klingenberg og den
ungdomskriminelle Danny Katz har begge tilpasningsvansker, men også en spesiell språkteft. De blir rekruttert til den samme militære tolkeskolen. De blir nære venner, men venner som mister kontakten etter endt utdannelse.
Da Joel forsvinner noen år senere blir Danny kontaktet av hans kone for å undersøke saken. Hun blir drept og Danny blir mistenkt. 

Kan Danny finne den egentlige morderen før det er for sent? Og hvem er Eva som Danny ikke kan glemme og som plutselig dukker opp?

Historien har en mørk sitrende stemning. Barn forsvinner. Fedrenes synder setter dype spor i senere generasjoner. Det er hverdagslige hemmeligheter og skjulte militære agendaer. Voodoo og dop i flere varianter. Ensomhet som ødelegger. Om å være alene i familien og i mengden. Men også kjærlighet i mange former og vennskap som varmer.
  
Vallgren bruker skygger, kontrastene mellom det lyse og mørke som et effektivt virkemiddel. Han viser leseren skyggesidene både i samfunnet og i menneskene. Flere av bokens personer passer til tittelen Skyggegutten. Joel blir en skygge da lillebroren blir bortført og hans foreldre ikke lenger ser han. Lillebroren, Kristoffer blir også slik en skygge over Joels liv. Danny lever i skyggene både som narkoman og som mistenkt for mordet på Joels kone. De tydelige motsatsene (som hvit/ farget, fattig/ rik, religion/overtro) skaper en spennende dynamikk i historien.

Jeg liker romanen, men jeg hadde nok for store forventninger for jeg ble litt skuffa over slutten. En spenningsroman trenger ikke å være realistisk eller troverdig for at jeg skal bli begeistret, men når intrigen og løsningen blir for fjollete kjeder jeg meg. Boka som helhet er et funn

Om det kommer en bok til om Danny Katz så skal jeg lese den. 

Tine og Berit har skrevet om boken
Jeg ga boken 5 av 6 hos bokelskere.no

Gyldendal 2014 - Skuggpojken 2013 - oversatt av Bjørn Alex Herrman - 372s - lånt på biblioteket

Marianne

Forresten: Les Vallgrens romaner! Som Den vidunderlige kjærlighetens historie!

onsdag 3. juni 2015

Eventyrlig! Dronningen av Tearling av Erika Johansen

"Dronning av Tearling: Enten så blir du drept i løpet av en uke, eller så kommer du til å bli den mest fryktede dronning dette riket noensinne har sett. Jeg kan ikke se noen mellomting."

For at jeg skal kunne glede meg over en bok som dette må jeg legge bort behovet for alvor og troverdighet. Jeg ble revet med under lesingen og leste boka i en setting. Noen ganger er det greit å bare la seg underholde, la seg være med på eventyret.

Dronningen av Tearling er et fantasyeventyr med kongeriker i konflikt, barske riddere, forferdelige hemmeligheter og en tøff heltinne. Samt magiske krefter og en sjarmerende tyv. 

Kelsea har levd i skjul i 18 år. Siden hennes mor, dronningen ble drept. Hun har vokst opp med vissheten om at da hun fyller 19 vil hun bli hentet hjem for å bli den nye dronningen av Tearling.

Tearling er et land i oppløsning. I hovedstaden selges kvinner og barn som slaver til naborikene. I Mortmesne regjerer Den røde dronningen. Hun ønsker noe Kelsea har og planlegger en invasjon av Tearling. Det er mange som ønsker henne død. Også hennes onkel, den nåværende regenten.
Har Kelsea det som skal til? Vil hun overleve til hun tronen er hennes? Og kan hun redde riket fra utnyttelse og fattigdom? 
Kelsea har en trofast garde med barske riddere som beskytter henne. Det viser seg at hun har magiske evner. Hun har også en hemmelig venn, en landeviesrøver som passer på henne. Og kan det være at hun ønsker mer enn å bli passet på?

Kelsea er tøff; viljesterk, intuitiv og modig. Samtidig er hun også naiv og hun tar dårlige valg. Hun er herlig sammensatt. Hennes kjærlighet til bøker gleder en boknerd som meg. Det var lett å bli glad i Kelsea. Jeg kommer til å lese neste bok i serien også. For å se hva Kelsea kan finne på.

Jeg synes nok boken fokuserer for mye på Kelseas utseende. Kanskje er det ment som en motvekt til alle de vakre romanjentene som Katniss og Tris, men det ble for mye prat om hennes ordinærhet. Boken egner seg nok best som YA.

Som nevnt leste jeg boken i en setting. Jeg koste meg. Samtidig var det ting jeg irriterte meg over. Det kan vi snakke om en annen gang. Jeg ble underholdt.

Dronningen av Tearling er Erika Johansens debut og er den første i en serie. Det ryktes om en filmatisering med Emma Watson som Kelsea
Bazar 2015 - Queen of Tearling 2014 - oversatt av Lisa Vesterås - 431s - fra forlaget

Les et utdrag til!

Marianne