onsdag 10. oktober 2018

Uke 40: En sommer med Baudelaire, Black Vodka og Den enøyde kaninen



I uke 40 leste jeg En sommer med Baudelaire, Black Vodka og Den enøyde kaninen

Lest: En sommer med Baudelaire av Antoine Compagnon (2015)
Jeg har vært Baudelairefan siden jeg var 15 og min utgave av Les Fleurs du Mal  har jeg lest i filler. Det er noe med Baudelairs trassige melankoli som gir gjenklang i meg. 
Compagnon skriver godt om Baudelaire, om hans bitterhet og sårbarhet. Om hans genialitet og hans stakkarslighet. Om en sammensatt mann som aldri fikk vite hvordan diktene satt spor i folk mange tiår senere.
Boken er litt for lettvint, men den er et bra utgangspunkt for de som ikke har noe kjennskap til Baudelaire. Og det er noen fine poesilinjer og brevutdrag å fryde seg over.

"Var det noe Baudelaire ikke ønsket,så var det å være til behag; snarere ønsket han å vekke ubehag, forarge, lage skandale ved å brautemed sin melankoli, sin misantropi, sin kvinneforakt."

Lest: Black Vodka av Deborah Levy (2013)
10 fortellinger om utradisjonell kjærlighet og ofte medfølgende svik og sorg. Det er beskrevet så leseren kjenner pust og berøring. Historiene er fragmenter, flyktige møter mer enn standard noveller. 
Black Vodka er en utsøkt leseopplevelse, men det ble til slutt for elegant, for flinkt. Tok meg i å savne litt skranglte sjarm

"When I wake up there are always tears on my cheeks, transparent as vodka but warm as rain."

Lest: Den enøyde kaninen av Christoffer Carlsson (2014)
Helt grei krim om David som flytter tilbake til hjembygda og havner i trøbbel. Trøbbel som får konsekvenser for mange. Boka er godt skrevet, men den fenget meg ikke. Fort glemt

Skal lese: I Love Dick av Chris Kraus (1997)
En klassiker jeg har ønsket å lese lenge. Og Chris Kraus som forfatter fascinerer meg. jeg har lest mange litterære artrikler hun har skrevet, men ingen av romanene. Gleder meg. NB! Dick er en person :)

Marianne

Foresten:
Jeg startet å blogge igjen på grunn av et innlegg i Beathes Bok og kulturhjørne (innlegget er fra april, men jeg leste det først for et par uker siden og det er bra skrevet om bokblogging)


tirsdag 2. oktober 2018

Uke 39: You, The Wallcreeper og en seig Codex

Tom Egeland Clarice Lispector Deborah Levy Nell Zink Caroline Kepnes
I uke 39 leste jeg ferdig You av Caroline Kepnes og TheWallcreeper av Nell Zink. Codex av Tom Egelenad avbrøt jeg fort. Jeg har startet på Stjernens time av Clarice Lispector og Black Vodka av Deborah Levy.

Lest: You av Caroline Kepnes (2014) 
Når Joe blir betatt vil han vite alt om personen. Og Joe vil ha Guiviniere Beck.
Historien er mørk og marerittaktig. Først er det lett å bli frustrert av Joe, så blir vi forført på manipulerende vis og ender opp med å heie på han og bli fanget i historien hans. Som Beck.
Samtidig er boka lekende lett og jeg lo ofte av Joes observasjoner.
Boken kom på norsk i 2016 og ble tvserie i 2018

"... the problem with books is that they end. They seduce you. They spread their legs to you and pull you inside. And you go deep and leave your possessions and your ties to the world at the door and you like it inside and you don`t want for your posessions and your ties and then, the book evaporates. You turn the page and there is nothing."

Lest: The Wallcreeper av Nell Zink (2014)
En roman om et ekteskap. Tiffany og Stephen er selvbevisste og bedagelige amerikanere bosatt i Europa. Hun har utroskap som hobby og han blir involvert med en økoterroristgruppe. Det er også anal sex, mye fugletitting og fugl i bur/feminisme hint. Og en mengde tilfeldig plasserte litterære referanser. 
Boka har interessante elementer og det er underholdende med god ironi. Men for meg virker det som om forfatteren var mer opptatt av å skrive flinkt og vittig enn å skrive engasjerende om hovedpersonene. Fuglen, The Wallcreeper er figuren jeg husker best.

“ I was looking at the map when Stephen swerved, hit the rock, and occasioned the miscarriage. Immediately obvious was my sticky forehead. Maybe I was unconscious for a couple of seconds, I don’t know. Eventually I saw Stephen poking around the front of the car and said, "Jesus, what was that. He leaned in at the window and said, "Hey, you`re bleeding. Hold on a second." He cossed behind the car, looked both ways, and retrieved the bird from the opposite ditch." (bokens åpningslinjer) 

Avbrøt: Codex av Tom Egeland (2018) 
Jeg har ikke tid til bøker som ikke fenger meg. Å lese spenning og kjede seg ...
Farvel, Beltø!

Leser: Stjernens time av Clarice Lispector (1977) 
Lispector er en av mine favorittforfattere. Språket er en fryd å lese; intenst og sart.

Leser: Black Vodka av Deborah Levy (2013)
Novellesamling. Jeg er snart halvveis og jeg nyter historiene om forholdet til oss selv og andre. 

"Have you ever had that weird feeling in an airport when you panic and don't know what to do? One screen says Departures and another screen says Arrivals and for a moment you don't which one you are" 

 

Marianne

Forresten: I boka You er forfatteren Paula Fox nevnt flere ganger. Har du lest noe av henne?

onsdag 28. februar 2018

Somehow, searching for something else .. DEVOTION (Patti Smith)


DEVOTION er kjærlighet til den kreative prosessen; en hyllest til glimtene av inspirasjon og en ode til noen av forfatterne som har bidratt til å inspirere Smith.

Patti Smith inspirerer meg med sine tekster. Når jeg leser hennes verk oppdager jeg nye forfattere, spennende steder og interessante ideer. Jeg lar meg fascinere av hvordan hun skaper nye ordbilder fra sine inspirasjonskilder. Hun skriver assosiativt, fritt og nakent. Noe som gir rom for mine egne tanker. Ord som åpner opp min egen fantasi. Å søke etter noe og finne noe annet. Ordene til Smith gir meg undring og refleksjon. Som igjen skaper glede og glød.

Å lese DEVOTION minner meg om dette sitatet fra Henry Miller: "One`s destination is never a place, but rather a new way of seeing things." Destination kunne vært erstattet med inspirasjon. Somehow, searching for something else ..

I DEVOTION utforsker Smith det kreative mer enn hun søker etter å skrive godt. Hun viser leseren sin egen kreative prosess og deler generøst av egne tanker, minner og impulser. Hun forteller om Baudelaire, Camus, Modiano, Weil og flere andre franske forfattere. Hun skriver samtidig skarpt og drømmende om det å skrive. " Why do we write? Because we cannot simply live." 

Boken har tre deler. Første del (How the mind works) en slags meditasjon om å skrive. Andre del (Devotion) er viet til Historien. Tredje del (A Dream is not a Dream) er om hvorfor hun skriver. Historien i boken er ikke perfekt. Den er "resultatet" av inspirasjonen og livet som ufolder seg og tilfeldigheter. Jeg kan forstå hvorfor noen mener boken ikke er bra nok. Etter fantastiske Just kids og M Train vil DEVOTION være middelmådig (litt for pretensiøs, litt for vinglete) for mange. 

Men - for meg har denne lille boken gitt meg mye glede; jeg har lært nye ting og latt meg inspirere. Jeg er begeistret. To ganger har jeg lest DEVOTION, latt meg forføre av Smiths ord og oppdaget nye kilder til egen inspirasjon.
 

DEVOTION er første boken i en serie kalt Why I Write og er basert på en forelesning fra 2016 (Yale Universitet)

Yale 2017/ 93 sider/ Bokkilden (115)/ med bilder i svart/hvitt 


Marianne

Forresten: Sitater fra boken